Et egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument for sparebanker som ble introdusert på slutten av 1980-tallet. Egenkapitalbeviset er utbytteberettiget og har historisk gitt en høy direkteavkastning. Snittet for de børsnoterte egenkapitalbevisene ligger på ca. 6-7 % årlig.
Eiere av egenkapitalbevis er beskyttet av sparebankens fond og gavefondet i den aktuelle banken. Disse vil ta eventuelle tap før egenkapitalbeviseierne, og investeringen er derfor tryggere enn ordinære aksjer.
Egenkapitalbeviseiernes innflytelse
Egenkapitalbeviseierne velger 20-40 % av forstanderskapets representanter Forstanderskapet er normalt dominert av lokale krefter, dette gjelder også egenkapitalbeviseiernes representanter.
Eierandeler utover 10 % av samlet egenkapital per investor må godkjennes av Finanstilsynet.
Beskatning
Regelverket for skattlegging av egenkapitalbevis er likt som for aksjer. Det innebærer at det utbytte norske investorer mottar på egenkapitalbevisene beskattes med 31,68 prosent, fratrukket et skjermingsfradrag.
Skattereglene er også like når det gjelder salg. Gevinst som oppnås ved salg av egenkapital bevis er skattepliktig inntekt. Tap er fradragsberettiget.
Egenkapitalbevisene formuesbeskattes som aksjer og den ligningsmessige verdien av egenkapitalbevisene utgjør 75 prosent av markedsverdien.
Fritaksmodellen: Investeringer i egenkapitalbevis gjennom aksjeselskaper havner inn under fritaksmodellen. Fritaksmodellen innebærer i hovedsak at et aksjeselskaps opptjente inntekter fra eierandeler i andre selskaper er skattefrie. Dette innebærer at et aksjeselskap som aksjonær er fritatt for beskatning av utbytte og gevinst på egenkapitalbevis og aksjer. Av ellers skattefrie inntekter kommer imidlertid 3 % til beskatning som ordinær skattepliktig inntekt.
For mer informasjon se skatteetaten.no.